Ñàéò ïîå糿, â³ðø³, ïîçäîðîâëåííÿ ó â³ðøàõ ::

logo

UA  |  FR  |  RU

Ðîæåâèé ñàéò ñó÷àñíî¿ ïîå糿

Á³áë³îòåêà
Óêðà¿íè
| Ïîåòè
Êë. Ïîå糿
| ²íø³ ïîåò.
ñàéòè, êàíàëè
| ÑËÎÂÍÈÊÈ ÏÎÅÒÀÌ| Ñàéòè â÷èòåëÿì| ÄÎ ÂÓÑ ñèíîí³ìè| Îãîëîøåííÿ| ˳òåðàòóðí³ ïðå쳿| Ñï³ëêóâàííÿ| Êîíòàêòè
Êë. Ïîå糿

 x
>> ÂÕ²Ä ÄÎ ÊËÓÁÓ <<


e-mail
ïàðîëü
çàáóëè ïàðîëü?
< ðåºñòðaö³ÿ >
Çàðàç íà ñàéò³ - 11
Ïîøóê

Ïåðåâ³ðêà ðîçì³ðó




Pearl Poet

Ïðî÷èòàíèé : 231


Òâîð÷³ñòü | Á³îãðàô³ÿ | Êðèòèêà

Pearl - Middle English

-1-

Perle,  pleasaunte  to  prynces  paye
To  clanly  clos  in  golde  so  clere,
Oute  of  oryent,  I  hardyly  saye,
Ne  proued  I  neuer  her  precios  pere.
So  rounde,  so  reken  in  vche  araye,
So  smal,  so  smoþe  her  syde3  were,
Quere-so-euer  I  jugged  gemme3  gaye,
I  sette  hyr  sengeley  in  synglere.
Allas!  I  leste  hyr  in  on  erbere;
Þur3  gresse  to  grounde  hit  fro  me  yot.
I  dewyne,  fordolked  of  luf-daungere
Of  þat  pryuy  perle  wythouten  spot.  

Syþen  in  þat  spote  hit  fro  me  sprange,
Ofte  haf  I  wayted,  wyschande  þat  wele,
Þat  wont  wat3  whyle  deuoyde  my  wrange
And  heuen  my  happe  and  al  my  hele.
Þat  dot3  bot  þrych  my  hert  þrange,
My  breste  in  bale  bot  bolne  and  bele;
3et  þo3t  me  neuer  so  swete  a  sange
As  stylle  stounde  let  to  me  stele.
For  soþe  þer  fleten  to  me  fele,
To  þenke  hir  color  so  clad  in  clot.
O  moul,  þou  marre3  a  myry  iuele,
My  priuy  perle  wythouten  spotte.  


-2-

Þat  spot  of  spyse3  mot  nede3  sprede,
Þer  such  ryche3  to  rot  is  runne;
Blome3  blayke  and  blwe  and  rede
Þer  schyne3  ful  schyr  agayn  þe  sunne.
Flor  and  fryte  may  not  be  fede
Þer  hit  doun  drof  in  molde3  dunne;
For  vch  gresse  mot  grow  of  grayne3  dede;
No  whete  were  elle3  to  wone3  wonne.
Of  goud  vche  goude  is  ay  bygonne;
So  semly  a  sede  mo3t  fayly  not,
Þat  spryngande  spyce3  vp  ne  sponne
Of  þat  precios  perle  wythouten  spotte.  
To  þat  spot  þat  I  in  speche  expoun
I  entred  in  þat  erber  grene,
In  Augoste  in  a  hy3  seysoun,
Quen  corne  is  coruen  wyth  croke3  kene.
On  huyle  þer  perle  hit  trendeled  doun
Schadowed  þis  worte3  ful  schyre  and  schene,
Gilofre,  gyngure  and  gromylyoun,
And  pyonys  powdered  ay  bytwene.
3if  hit  wat3  semly  on  to  sene,
A  fayr  reflayr  3et  fro  hit  flot.
Þer  wonys  þat  worþyly,  I  wot  and  wene,
My  precious  perle  wythouten  spot.  

Bifore  þat  spot  my  honde  I  spenned
For  care  ful  colde  þat  to  me  ca3t;
A  deuely  dele  in  my  hert  denned,
Þa3  resoun  sette  myseluen  sa3t.
-3-

I  playned  my  perle  þat  þer  wat3  spenned
Wyth  fyrce  skylle3  þat  faste  fa3t;
Þa3  kynde  of  Kryst  me  comfort  kenned,
My  wreched  wylle  in  wo  ay  wra3te.
I  felle  vpon  þat  floury  fla3t,
Suche  odour  to  my  herne3  schot;
I  slode  vpon  a  slepyng-sla3te
On  þat  precios  perle  wythouten  spot.
Fro  spot  my  spyryt  þer  sprang  in  space;
My  body  on  balke  þer  bod  in  sweuen.
My  goste  is  gon  in  Gode3  grace
In  auenture  þer  meruayle3  meuen.
I  ne  wyste  in  þis  worlde  quere  þat  hit  wace,
Bot  I  knew  me  keste  þer  klyfe3  cleuen;
Towarde  a  foreste  I  bere  þe  face,
Where  rych  rokke3  wer  to  dyscreuen.
Þe  ly3t  of  hem  my3t  no  mon  leuen,
Þe  glemande  glory  þat  of  hem  glent;
For  wern  neuer  webbe3  þat  wy3e3  weuen
Of  half  so  dere  adubbemente.  
Dubbed  wern  alle  þo  downe3  syde3
Wyth  crystal  klyffe3  so  cler  of  kynde.
Holtewode3  bry3t  aboute  hem  byde3
Of  bolle3  as  blwe  as  ble  of  Ynde;
As  bornyst  syluer  þe  lef  on  slyde3,
Þat  þike  con  trylle  on  vch  a  tynde.
-4-

Quen  glem  of  glode3  agayn3  hem  glyde3,
Wyth  schymeryng  schene  ful  schrylle  þay  schynde.
Þe  grauayl  þat  on  grounde  con  grynde
Wern  precious  perle3  of  oryente:
Þe  sunnebeme3  bot  blo  and  blynde
In  respecte  of  þat  adubbement.  

The  adubbemente  of  þo  downe3  dere
Garten  my  goste  al  greffe  for3ete.
So  frech  flauore3  of  fryte3  were,
As  fode  hit  con  me  fayre  refete.
Fowle3  þer  flowen  in  fryth  in  fere,
Of  flaumbande  hwe3,  boþe  smale  and  grete;
Bot  sytole-stryng  and  gyternere
Her  reken  myrþe  mo3t  not  retrete;
For  quen  þose  brydde3  her  wynge3  bete,
Þay  songen  wyth  a  swete  asent.
So  gracios  gle  couþe  no  mon  gete
As  here  and  se  her  adubbement.  

So  al  wat3  dubbet  on  dere  asyse
Þat  fryth  þer  fortwne  forth  me  fere3.
Þat  derþe  þerof  for  to  deuyse
Nis  no  wy3  worþé  þat  tonge  bere3.
I  welke  ay  forth  in  wely  wyse;
No  bonk  so  byg  þat  did  me  dere3.
Þe  fyrre  in  þe  fryth,  þe  feier  con  ryse
Þe  playn,  þe  plontte3,  þe  spyse,  þe
And  rawe3  and  rande3  and  rych  reuere3,
As  fyldor  fyn  her  bonkes  brent.
I  wan  to  a  water  by  schore  þat  schere3  --  
Lorde,  dere  wat3  hit  adubbement!  


-5-

The  dubbemente  of  þo  derworth  depe
Wern  bonke3  bene  of  beryl  bry3t.
Swangeande  swete  þe  water  con  swepe,
Wyth  a  rownande  rourde  raykande  ary3t.
In  þe  founce  þer  stonden  stone3  stepe,
As  glente  þur3  glas  þat  glowed  and  gly3t,
As  stremande  sterne3,  quen  stroþe-men  slepe,
Staren  in  welkyn  in  wynter  ny3t;
For  vche  a  pobbel  in  pole  þer  py3t
Wat3  emerad,  saffer,  oþer  gemme  gente,
Þat  alle  þe  lo3e  lemed  of  ly3t,
So  dere  wat3  hit  adubbement.
The  dubbement  dere  of  doun  and  dale3,
Of  wod  and  water  and  wlonk  playne3,
Bylde  in  me  blys,  abated  my  bale3,
Fordidden  my  stresse,  dystryed  my  payne3.
Doun  after  a  strem  þat  dry3ly  hale3
I  bowed  in  blys,  bredful  my  brayne3;
Þe  fyrre  I  fol3ed  þose  floty  vale3,
Þe  more  strenghþe  of  ioye  myn  herte  strayne3.
As  fortune  fares  þer  as  ho  frayne3,
Wheþer  solace  ho  sende  oþer  elle3  sore,
Þe  wy3  to  wham  her  wylle  ho  wayne3
Hytte3  to  haue  ay  more  and  more.  

More  of  wele  wat3  in  þat  wyse
Þen  I  cowþe  telle  þa3  I  tom  hade,
For  vrþely  herte  my3t  not  suffyse
To  þe  tenþe  dole  of  þo  gladne3  glade;
-6-

Forþy  I  þo3t  þat  Paradyse
Wat3  þer  ouer  gayn  þo  bonke3  brade.
I  hoped  þe  water  were  a  deuyse
Bytwene  myrþe3  by  mere3  made;
By3onde  þe  broke,  by  slente  oþer  slade,
I  hoped  þat  mote  merked  wore.
Bot  þe  water  wat3  depe,  I  dorst  not  wade,
And  euer  me  longed  ay  more  and  more.  
More  and  more,  and  3et  wel  mare,
Me  lyste  to  se  þe  broke  by3onde;
For  if  hit  wat3  fayr  þer  I  con  fare,
Wel  loueloker  wat3  þe  fyrre  londe.
Abowte  me  con  I  stote  and  stare;
To  fynde  a  forþe  faste  con  I  fonde.
Bot  woþe3  mo  iwysse  þer  ware,
Þe  fyrre  I  stalked  by  þe  stronde.
And  euer  me  þo3t  I  schulde  not  wonde
For  wo  þer  wele3  so  wynne  wore.
Þenne  nwe  note  me  com  on  honde
Þat  meued  my  mynde  ay  more  and  more.  

More  meruayle  con  my  dom  adaunt:
I  se3  by3onde  þat  myry  mere
A  crystal  clyffe  ful  relusaunt;
Mony  ryal  ray  con  fro  hit  rere.
At  þe  fote  þerof  þer  sete  a  faunt,
A  mayden  of  menske,  ful  debonere;
Blysnande  whyt  wat3  hyr  bleaunt.
I  knew  hyr  wel,  I  hade  sen  hyr  ere.
-7-

As  glysnande  golde  þat  man  con  schere,
So  schon  þat  schene  an-vnder  shore.
On  lenghe  I  loked  to  hyr  þere;
Þe  lenger,  I  knew  hyr  more  and  more.  

The  more  I  frayste  hyr  fayre  face,
Her  fygure  fyn  quen  I  had  fonte,
Suche  gladande  glory  con  to  me  glace
As  lyttel  byfore  þerto  wat3  wonte.
To  calle  hyr  lyste  con  me  enchace,
Bot  baysment  gef  myn  hert  a  brunt.
I  se3  hyr  in  so  strange  a  place,
Such  a  burre  my3t  make  myn  herte  blunt.
Þenne  vere3  ho  vp  her  fayre  frount,
Hyr  vysayge  whyt  as  playn  yuore:
Þat  stonge  myn  hert  ful  stray  atount,
And  euer  þe  lenger,  þe  more  and  more.
More  þen  me  lyste  my  drede  aros.
I  stod  ful  stylle  and  dorste  not  calle;
Wyth  y3en  open  and  mouth  ful  clos
I  stod  as  hende  as  hawk  in  halle.
I  hoped  þat  gostly  wat3  þat  porpose;
I  dred  onende  quat  schulde  byfalle,
Lest  ho  me  eschaped  þat  I  þer  chos,
Er  I  at  steuen  hir  mo3t  stalle.
Þat  gracios  gay  wythouten  galle,
So  smoþe,  so  smal,  so  seme  sly3t,
Ryse3  vp  in  hir  araye  ryalle,
A  precios  pyece  in  perle3  py3t.  


-8-

Perle3  py3te  of  ryal  prys
Þere  mo3t  mon  by  grace  haf  sene,
Quen  þat  frech  as  flor-de-lys
Doun  þe  bonke  con  bo3e  bydene.
Al  blysnande  whyt  wat3  hir  beau  biys,
Vpon  at  syde3,  and  bounden  bene
Wyth  þe  myryeste  margarys,  at  my  deuyse,
Þat  euer  I  se3  3et  with  myn  ene;
Wyth  lappe3  large,  I  wot  and  I  wene,
Dubbed  with  double  perle  and  dy3te;
Her  cortel  of  self  sute  schene,
Wyth  precios  perle3  al  vmbepy3te.  

A  py3t  coroune  3et  wer  þat  gyrle
Of  mariorys  and  non  oþer  ston.
Hi3e  pynakled  of  cler  quyt  perle,
Wyth  flurted  flowre3  perfet  vpon.
To  hed  hade  ho  non  oþer  werle;
Her  here  leke,  al  hyr  vmbegon,
Her  semblaunt  sade  for  doc  oþer  erle,
Her  ble  more  bla3t  þen  whalle3  bon.
As  schorne  golde  schyr  her  fax  þenne  schon,
On  schyldere3  þat  leghe  vnlapped  ly3te.
Her  depe  colour  3et  wonted  non
Of  precios  perle  in  porfyl  py3te.  
Py3t  wat3  poyned  and  vche  a  hemme
At  honde,  at  syde3,  at  ouerture,
Wyth  whyte  perle  and  non  oþer  gemme,
And  bornyste  quyte  wat3  hyr  uesture.
-9-

Bot  a  wonder  perle  wythouten  wemme
Inmydde3  hyr  breste  wat3  sette  so  sure;
A  manne3  dom  mo3t  dry3ly  demme,
Er  mynde  mo3t  malte  in  hit  mesure.
I  hope  no  tong  mo3t  endure
No  sauerly  saghe  say  of  þat  sy3t,
So  wat3  hit  clene  and  cler  and  pure,
Þat  precios  perle  þer  hit  wat3  py3t.  

Py3t  in  perle,  þat  precios  pyece
On  wyþer  half  water  com  doun  þe  schore.
No  gladder  gome  heþen  into  Grece
Þen  I,  quen  ho  on  brymme  wore.
Ho  wat3  me  nerre  þen  aunte  or  nece;
My  joy  forþy  wat3  much  þe  more.
Ho  profered  me  speche,  þat  special  spece,
Enclynande  lowe  in  wommon  lore,
Ca3te  of  her  coroun  of  grete  tresore
And  haylsed  me  wyth  a  lote  ly3te.
Wel  wat3  me  þat  euer  I  wat3  bore
To  sware  þat  swete  in  perle3  py3te!
'O  perle',  quod  I,  'in  perle3  py3t,
Art  þou  my  perle  þat  I  haf  playned,
Regretted  by  myn  one  on  ny3te?
Much  longeyng  haf  I  for  þe  layned,
Syþen  into  gresse  þou  me  agly3te.
Pensyf,  payred,  I  am  forpayned,
And  þou  in  a  lyf  of  lykyng  ly3te,
In  Paradys  erde,  of  stryf  vnstrayned.
-10-

What  wyrde  hat3  hyder  my  iuel  vayned,
And  don  me  in  þys  del  and  gret  daunger?
Fro  we  in  twynne  wern  towen  and  twayned,
I  haf  ben  a  joyle3  juelere.'  
That  juel  þenne  in  gemme3  gente
Vered  vp  her  vyse  wyth  y3en  graye,
Set  on  hyr  coroun  of  perle  orient,
And  soberly  after  þenne  con  ho  say:
'Sir,  3e  haf  your  tale  mysetente,
To  say  your  perle  is  al  awaye,
Þat  is  in  cofer  so  comly  clente
As  in  þis  gardyn  gracios  gaye,
Hereinne  to  lenge  for  euer  and  play,
Þer  mys  nee  mornyng  com  neuer  nere.
Her  were  a  forser  for  þe,  in  faye,
If  þou  were  a  gentyl  jueler.  

'Bot,  jueler  gente,  if  þou  schal  lose
Þy  ioy  for  a  gemme  þat  þe  wat3  lef,
Me  þynk  þe  put  in  a  mad  porpose,
And  busye3  þe  aboute  a  raysoun  bref;
For  þat  þou  leste3  wat3  bot  a  rose
Þat  flowred  and  fayled  as  kynde  hyt  gef.
Now  þur3  kynde  of  þe  kyste  þat  hyt  con  close
To  a  perle  of  prys  hit  is  put  in  pref.
And  þou  hat3  called  þy  wyrde  a  þef,
Þat  o3t  of  no3t  hat3  mad  þe  cler;
Þou  blame3  þe  bote  of  þy  meschef,
Þou  art  no  kynde  jueler.'  

A  juel  to  me  þen  wat3  þys  geste,
And  iuele3  wern  hyr  gentyl  sawe3.
-11-

'Iwyse',  quod  I,  'my  blysfol  beste,
My  grete  dystresse  þou  al  todrawe3.
To  be  excused  I  make  requeste;
I  trawed  my  perle  don  out  of  dawe3.
Now  haf  I  fonde  hyt,  I  schal  ma  feste,
And  wony  wyth  hyt  in  schyr  wod-schawe3,
And  loue  my  Lorde  and  al  his  lawe3
Þat  hat3  me  bro3t  þys  blys  ner.
Now  were  I  at  yow  by3onde  þise  wawe3,
I  were  a  ioyful  jueler.'  
'Jueler',  sayde  þat  gemme  clene,
'Wy  borde  3e  men?  So  madde  3e  be!
Þre  worde3  hat3  þou  spoken  at  ene:
Vnavysed,  for  soþe,  wern  alle  þre.
Þou  ne  woste  in  worlde  quat  on  dot3  mene;
Þy  worde  byfore  þy  wytte  con  fle.
Þou  says  þou  trawe3  me  in  þis  dene,
Bycawse  þou  may  wyth  y3en  me  se;
Anoþer  þou  says,  in  þys  countré
Þyself  schal  won  wyth  me  ry3t  here;
Þe  þrydde,  to  passe  þys  water  fre  --  
Þat  may  no  ioyfol  jueler.
'I  halde  þat  iueler  lyttel  to  prayse
Þat  leue3  wel  þat  he  se3  wyth  y3e,
And  much  to  blame  and  vncortayse
Þat  leue3  oure  Lorde  wolde  make  a  ly3e,
-12-

Þat  lelly  hy3te  your  lyf  to  rayse,
Þa3  fortune  dyd  your  flesch  to  dy3e.
3e  setten  hys  worde3  ful  westernays
Þat  leue3  noþynk  bot  3e  hit  sy3e.
And  þat  is  a  poynt  o  sorquydry3e,
Þat  vche  god  mon  may  euel  byseme,
To  leue  no  tale  be  true  to  try3e
Bot  þat  hys  one  skyl  may  dem.  

'Deme  now  þyself  if  þou  con  dayly
As  man  to  God  worde3  schulde  heue.
Þou  sayt3  þou  schal  won  in  þis  bayly;
Me  þynk  þe  burde  fyrst  aske  leue,
And  3et  of  graunt  þou  my3te3  fayle.
Þou  wylne3  ouer  þys  water  to  weue;
Er  moste  þou  ceuer  to  oþer  counsayle:
Þy  corse  in  clot  mot  calder  keue.
For  hit  wat3  forgarte  at  Paradys  greue;
Oure  3orefader  hit  con  mysse3eme.
Þur3  drwry  deth  bo3  vch  man  dreue,
Er  ouer  þys  dam  hym  Dry3tyn  deme.'  
'Deme3  þou  me',  quod  I,  'my  swete,
To  dol  agayn,  þenne  I  dowyne.
Now  haf  I  fonte  þat  I  forlete,
Schal  I  efte  forgo  hit  er  euer  I  fyne?
Why  schal  I  hit  boþe  mysse  and  mete?
My  precios  perle  dot3  me  gret  pyne.
What  serue3  tresor,  bot  gare3  men  grete
When  he  hit  schal  efte  wyth  tene3  tyne?
-13-

Now  rech  I  neuer  for  to  declyne,
Ne  how  fer  of  folde  þat  man  me  fleme.
When  I  am  partle3  of  perle  myne,
Bot  durande  doel  what  may  men  deme?'  

'Thow  deme3  no3t  bot  doel-dystresse',
Þenne  sayde  þat  wy3t.  'Why  dot3  þou  so
For  dyne  of  doel  of  lure3  lesse
Ofte  mony  mon  forgos  þe  mo.
Þe  o3te  better  þyseluen  blesse,
And  loue  ay  God,  in  wele  and  wo,
For  anger  gayne3  þe  not  a  cresse.
Who  nede3  schal  þole,  be  not  so  þro.
For  þo3  þou  daunce  as  any  do,
Braundysch  and  bray  þy  braþe3  breme,
When  þou  no  fyrre  may,  to  ne  fro,
Þou  moste  abyde  þat  he  schal  deme.  

'Deme  Dry3tyn,  euer  hym  adyte,
Of  þe  way  a  fote  ne  wyl  he  wryþe.
Þy  mende3  mounte3  not  a  myte,
Þa3  þou  for  sor3e  be  neuer  blyþe.
Stynt  of  þy  strot  and  fyne  to  flyte,
And  sech  hys  blyþe  ful  swefte  and  swyþe.
Þy  prayer  may  hys  pyté  byte,
Þat  mercy  schal  hyr  crafte3  kyþe.
Hys  comforte  may  þy  langour  lyþe
And  þy  lure3  of  ly3tly  fleme;
For,  marre  oþer  madde,  morne  and  myþe,
Al  lys  in  hym  to  dy3t  and  deme.'

-14-


Thenne  demed  I  to  þat  damyselle:
'Ne  worþe  no  wrathþe  vnto  my  Lorde,
If  rapely  I  raue,  spornande  in  spelle.
My  herte  wat3  al  wyth  mysse  remorde,
As  wallande  water  got3  out  of  welle.
I  do  me  ay  in  hys  myserecorde.
Rebuke  me  neuer  wyth  worde3  felle,
Þa3  I  forloyne,  my  dere  endorde,
Bot  kyþe3  me  kyndely  your  coumforde,
Pytosly  þenkande  vpon  þysse:
Of  care  and  me  3e  made  acorde,
Þat  er  wat3  grounde  of  alle  my  blysse.  

'My  blysse,  my  bale,  3e  han  ben  boþe,
Bot  much  þe  bygger  3et  wat3  my  mon;
Fro  þou  wat3  wroken  fro  vch  a  woþe,
I  wyste  neuer  quere  my  perle  wat3  gon.
Now  I  hit  se,  now  leþe3  my  loþe.
And,  quen  we  departed,  we  wern  at  on;
God  forbede  we  be  now  wroþe,
We  meten  so  selden  by  stok  oþer  ston.
Þa3  cortaysly  3e  carp  con,
I  am  bot  mol  and  manere3  mysse.
Bot  Crystes  mersy  and  Mary  and  Jon,
Þise  arn  þe  grounde  of  alle  my  blisse.  

'In  blysse  I  se  þe  blyþely  blent,
And  I  a  man  al  mornyf  mate;
3e  take  þeron  ful  lyttel  tente,
Þa3  I  hente  ofte  harme3  hate.
-15-

Bot  now  I  am  here  in  your  presente,
I  wolde  bysech,  wythouten  debate,
3e  wolde  me  say  in  sobre  asente
What  lyf  3e  lede  erly  and  late.
For  I  am  ful  fayn  þat  your  astate
Is  worþen  to  worschyp  and  wele,  iwysse;
Of  alle  my  joy  þe  hy3e  gate,
Hit  is  in  grounde  of  alle  my  blysse.'  
'Now  blysse,  burne,  mot  þe  bytyde',
Þen  sayde  þat  lufsoum  of  lyth  and  lere,
'And  welcum  here  to  walk  and  byde,
For  now  þe  speche  is  to  me  dere.
Maysterful  mod  and  hy3e  pryde,
I  hete  þe,  arn  heterly  hated  here.
My  Lorde  ne  loue3  not  for  to  chyde,
For  meke  arn  alle  þat  wone3  hym  nere;
And  when  in  hys  place  þou  schal  apere,
Be  dep  deuote  in  hol  mekenesse.
My  Lorde  þe  Lamb  loue3  ay  such  chere,
Þat  is  þe  grounde  of  alle  my  blysse.  

'A  blysful  lyf  þou  says  I  lede;
Þou  wolde3  knaw  þerof  þe  stage.
Þow  wost  wel  when  þy  perle  con  schede
I  wat3  ful  3ong  and  tender  of  age;
Bot  my  Lorde  þe  Lombe  þur3  hys  godhede,
He  toke  myself  to  hys  maryage,
Corounde  me  quene  in  blysse  to  brede
In  lenghe  of  daye3  þat  euer  schal  wage;
And  sesed  in  alle  hys  herytage
Hys  lef  is.  I  am  holy  hysse:
Hys  prese,  hys  prys,  and  hys  parage
Is  rote  and  grounde  of  alle  my  blysse.'

-16-


'Blysful',  quod  I,  'may  þys  be  trwe?
Dysplese3  not  if  I  speke  errour.
Art  þou  þe  quene  of  heuene3  blwe,
Þat  al  þys  worlde  schal  do  honour?
We  leuen  on  Marye  þat  grace  of  grewe,
Þat  ber  a  barne  of  vyrgyn  flour;
Þe  croune  fro  hyr  quo  mo3t  remwe
Bot  ho  hir  passed  in  sum  fauour?
Now,  for  synglerty  o  hyr  dousour,
We  calle  hyr  Fenyx  of  Arraby,
Þat  freles  fle3e  of  hyr  fasor,
Lyk  to  þe  Quen  of  cortaysye.'  

'Cortayse  Quen',  þenne  sayde  þat  gaye,
Knelande  to  grounde,  folde  vp  hyr  face,
'Makele3  Moder  and  myryest  May,
Blessed  bygynner  of  vch  a  grace!'
Þenne  ros  ho  vp  and  con  restay,
And  speke  me  towarde  in  þat  space:
'Sir,  fele  here  porchase3  and  fonge3  pray,
Bot  supplantore3  none  wythinne  þys  place.
Þat  emperise  al  heuen3  hat3,
And  vrþe  and  helle,  in  her  bayly;
Of  erytage  3et  non  wyl  ho  chace,
For  ho  is  Quen  of  cortaysye.  

'The  court  of  þe  kyndom  of  God  alyue
Hat3  a  property  in  hytself  beyng:
Alle  þat  may  þerinne  aryue
Of  alle  þe  reme  is  quen  oþer  kyng,
-17-

And  neuer  oþer  3et  schal  depryue,
Bot  vchon  fayn  of  oþere3  hafyng,
And  wolde  her  coroune3  wern  worþe  þo  fyue,
If  possyble  were  her  mendyng.
Bot  my  Lady  of  quom  Jesu  con  spryng,
Ho  halde3  þe  empyre  ouer  vus  ful  hy3e;
And  þat  dysplese3  non  of  oure  gyng,
For  ho  is  Quene  of  cortaysye.  

'Of  courtaysye,  as  sayt3  Saynt  Poule,
Al  arn  we  membre3  of  Jesu  Kryst:
As  heued  and  arme  and  legg  and  naule
Temen  to  hys  body  ful  trwe  and  tryste,
Ry3t  so  is  vch  a  Krysten  sawle
A  longande  lym  to  þe  Mayster  of  myste.
Þenne  loke  what  hate  oþer  any  gawle
Is  tached  oþer  ty3ed  þy  lymme3  bytwyste.
Þy  heued  hat3  nauþer  greme  ne  gryste,
On  arme  oþer  fynger  þa3  þou  ber  by3e.
So  fare  we  alle  wyth  luf  and  lyste
To  kyng  and  quene  by  cortaysye.'  
'Cortaysé',  quod  I,  'I  leue,
And  charyté  grete,  be  yow  among,
Bot  my  speche  þat  yow  ne  greue,
.  .  .  .  .  .  .
Þyself  in  heuen  ouer  hy3  þou  heue,
To  make  þe  quen  þat  wat3  so  3onge.
What  more  honour  mo3te  he  acheue
Þat  hade  endured  in  worlde  stronge,
-18-

And  lyued  in  penaunce  hys  lyue3  longe
Wyth  bodyly  bale  hym  blysse  to  byye?
What  more  worschyp  mo3t  he  fonge
Þen  corounde  be  kyng  by  cortaysé?
'That  cortaysé  is  to  fre  of  dede,
3yf  hyt  be  soth  þat  þou  cone3  saye.
Þou  lyfed  not  two  3er  in  oure  þede;
Þou  cowþe3  neuer  God  nauþer  plese  ne  pray,
Ne  neuer  nawþer  Pater  ne  Crede;
And  quen  mad  on  þe  fyrst  day!
I  may  not  traw,  so  God  me  spede,
Þat  God  wolde  wryþe  so  wrange  away.
Of  countes,  damysel,  par  ma  fay,
Wer  fayr  in  heuen  to  halde  asstate,
Oþer  elle3  a  lady  of  lasse  aray;
Bot  a  quene!  Hit  is  to  dere  a  date.'  

'Þer  is  no  date  of  hys  godnesse',
Þen  sayde  to  me  þat  worþy  wy3te,
'For  al  is  trawþe  þat  he  con  dresse,
And  he  may  do  noþynk  bot  ry3t.
As  Mathew  mele3  in  your  messe
In  sothfol  gospel  of  God  almy3t,
In  sample  he  can  ful  grayþely  gesse,
And  lykne3  hit  to  heuen  ly3te.
"My  regne",  he  sayt3,  "is  lyk  on  hy3t
To  a  lorde  þat  hade  a  uyne,  I  wate.
Of  tyme  of  3ere  þe  terme  wat3  ty3t,
To  labor  vyne  wat3  dere  þe  date.  


-19-

'"Þat  date  of  3ere  wel  knawe  þys  hyne.
Þe  lorde  ful  erly  vp  he  ros
To  hyre  werkmen  to  hys  vyne,
And  fynde3  þer  summe  to  hys  porpos.
Into  acorde  þay  con  declyne
For  a  pené  on  a  day,  and  forth  þay  got3,
Wryþen  and  worchen  and  don  gret  pyne,
Keruen  and  caggen  and  man  hit  clos.
Aboute  vnder  þe  lorde  to  marked  tot3,
And  ydel  men  stande  he  fynde3  þerate.
'Why  stande  3e  ydel?'  he  sayde  to  þos.
'Ne  knawe  3e  of  þis  day  no  date?'  

'"'Er  date  of  daye  hider  arn  we  wonne',
So  wat3  al  samen  her  answar  so3t.
'We  haf  standen  her  syn  ros  þe  sunne,
And  no  mon  bydde3  vus  do  ry3t  no3t.'
'Gos  into  my  vyne,  dot3  þat  3e  conne',
So  sayde  þe  lorde,  and  made  hit  to3t.
'What  resonabele  hyre  be  na3t  be  runne
I  yow  pay  in  dede  and  þo3te.'
Þay  wente  into  þe  vyne  and  wro3te,
And  al  day  þe  lorde  þus  3ede  his  gate,
And  nw  men  to  hys  vyne  he  bro3te
Welne3  wyl  day  wat3  passed  date.  

'"At  þe  date  of  day  of  euensonge,
On  oure  byfore  þe  sonne  go  doun,
He  se3  þer  ydel  men  ful  stronge
And  sade  to  hem  wyth  sobre  soun,
-20-

'Wy  stonde  3e  ydel  þise  daye3  longe?'
Þay  sayden  her  hyre  wat3  nawhere  boun.
'Got3  to  my  vyne,  3emen  3onge,
And  wyrke3  and  dot3  þat  at  3e  moun.'
Sone  þe  worlde  bycom  wel  broun;
Þe  sunne  wat3  doun  and  hit  wex  late.
To  take  her  hyre  he  mad  sumoun;
Þe  day  wat3  al  apassed  date.
'"The  date  of  þe  daye  þe  lorde  con  knaw,
Called  to  þe  reue:  'Lede,  pay  þe  meyny.
Gyf  hem  þe  hyre  þat  I  hem  owe,
And  fyrre,  þat  non  me  may  reprené,
Set  hem  alle  vpon  a  rawe
And  gyf  vchon  inlyche  a  peny.
Bygyn  at  þe  laste  þat  stande3  lowe,
Tyl  to  þe  fyrst  þat  þou  atteny.'
And  þenne  þe  fyrst  bygonne  to  pleny
And  sayden  þat  þay  hade  trauayled  sore:
'Þese  bot  on  oure  hem  con  streny;
Vus  þynk  vus  o3e  to  take  more.

'"'More  haf  we  serued,  vus  þynk  so,
Þat  suffred  han  þe  daye3  hete,
Þenn  þyse  þat  wro3t  not  houre3  two,
And  þou  dot3  hem  vus  to  counterfete.'
Þenne  sayde  þe  lorde  to  on  of  þo:
'Frende,  no  waning  I  wyl  þe  3ete;
Take  þat  is  þyn  owne,  and  go.
And  I  hyred  þe  for  a  peny  agrete,
-21-

Quy  bygynne3  þou  now  to  þrete?
Wat3  not  a  pené  þy  couenaunt  þore?
Fyrre  þen  couenaunde  is  no3t  to  plete.
Wy  schalte  þou  þenne  ask  more?

'"'More,  weþer  louyly  is  me  my  gyfte,
To  do  wyth  myn  quat-so  me  lyke3?
Oþer  elle3  þyn  y3e  to  lyþer  is  lyfte
For  I  am  goude  and  non  byswyke3?'
Þus  schal  I",  quod  Kryste,  "hit  skyfte:
Þe  laste  schal  be  þe  fyrst  þat  stryke3,
And  þe  fyrst  þe  laste,  be  he  neuer  so  swyft;
For  mony  ben  called,  þa3  fewe  be  myke3."
Þus  pore  men  her  part  ay  pyke3,
Þa3  þay  com  late  and  lyttel  wore;
And  þa3  her  sweng  wyth  lyttel  atslyke3,
Þe  merci  of  God  is  much  þe  more.  
'More  haf  I  of  joye  and  blysse  hereinne,
Of  ladyschyp  gret  and  lyue3  blom,
Þen  alle  þe  wy3e3  in  þe  worlde  my3t  wynne
By  þe  way  of  ry3t  to  aske  dome.
Wheþer  welnygh  now  I  con  bygynne  --  
In  euentyde  into  þe  vyne  I  come  --  
Fyrst  of  my  hyre  my  Lorde  con  mynne:
I  wat3  payed  anon  of  al  and  sum.
3et  oþer  þer  werne  þat  toke  more  tom,
Þat  swange  and  swat  for  long  3ore,
Þat  3et  of  hyre  noþynk  þay  nom,
Paraunter  no3t  schal  to-3ere  more.'  


-22-

Then  more  I  meled  and  sayde  apert:
'Me  þynk  þy  tale  vnresounable.
Godde3  ry3t  is  redy  and  euermore  rert,
Oþer  Holy  Wryt  is  bot  a  fable.
In  Sauter  is  sayd  a  verce  ouerte
Þat  speke3  a  poynt  determynable:
"Þou  quyte3  vchon  as  hys  desserte,
Þou  hy3e  kyng  ay  pretermynable."
Now  he  þat  stod  þe  long  day  stable,
And  þou  to  payment  com  hym  byfore,
Þenne  þe  lasse  in  werke  to  take  more  able,
And  euer  þe  lenger  þe  lasse,  þe  more.'  

'Of  more  and  lasse  in  Gode3  ryche',
Þat  gentyl  sayde,  'lys  no  joparde,
For  þer  is  vch  mon  payed  inlyche,
Wheþer  lyttel  oþer  much  be  hys  rewarde;
For  þe  gentyl  Cheuentayn  is  no  chyche,
Queþer-so-euer  he  dele  nesch  oþer  harde:
He  laue3  hys  gyfte3  as  water  of  dyche,
Oþer  gote3  of  golf  þat  neuer  charde.
Hys  fraunchyse  is  large  þat  euer  dard
To  Hym  þat  mat3  in  synne  rescoghe;
No  blysse  bet3  fro  hem  reparde,
For  þe  grace  of  God  is  gret  inoghe.  

'Bot  now  þou  mote3,  me  for  to  mate,
Þat  I  my  peny  haf  wrang  tan  here;
Þou  say3  þat  I  þat  com  to  late
Am  not  worþy  so  gret  fere.
-23-

Where  wyste3  þou  euer  any  bourne  abate,
Euer  so  holy  in  hys  prayere,
Þat  he  ne  forfeted  by  sumkyn  gate
Þe  mede  sumtyme  of  heuene3  clere?
And  ay  þe  ofter,  þe  alder  þay  were,
Þay  laften  ry3t  and  wro3ten  woghe.
Mercy  and  grace  moste  hem  þen  stere,
For  þe  grace  of  God  is  gret  inno3e.  

'Bot  innoghe  of  grace  hat3  innocent.
As  sone  as  þay  arn  borne,  by  lyne
In  þe  water  of  babtem  þay  dyssente:
Þen  arne  þay  boro3t  into  þe  vyne.
Anon  þe  day,  wyth  derk  endente,
Þe  niy3t  of  deth  dot3  to  enclyne:
Þat  wro3t  neuer  wrang  er  þenne  þay  wente,
Þe  gentyle  Lorde  þenne  paye3  hys  hyne.
Þay  dyden  hys  heste,  þay  wern  þereine;
Why  schulde  he  not  her  labour  alow,
3ys,  and  pay  hem  at  þe  fyrst  fyne?
For  þe  grace  of  God  is  gret  innoghe.  

'Ino3e  is  knawen  þat  mankyn  grete
Fyrste  wat3  wro3t  to  blysse  parfyt;
Oure  forme  fader  hit  con  forfete
Þur3  an  apple  þat  he  vpon  con  byte.
Al  wer  we  dampned  for  þat  mete
To  dy3e  in  doel  out  of  delyt
And  syþen  wende  to  helle  hete,
Þerinne  to  won  wythoute  respyt.
Bot  þeron  com  a  bote  astyt.
Ryche  blod  ran  on  rode  so  roghe,
-24-

And  wynne  water  þen  at  þat  plyt:
Þe  grace  of  God  wex  gret  innoghe.  
'Innoghe  þer  wax  out  of  þat  welle,
Blod  and  water  of  brode  wounde.
Þe  blod  vus  bo3t  fro  bale  of  helle
And  delyuered  vus  of  þe  deth  secounde;
Þe  water  is  baptem,  þe  soþe  to  telle,
Þat  fol3ed  þe  glayue  so  grymly  grounde,
Þat  wasche3  away  þe  gylte3  felle
Þat  Adam  wyth  inne  deth  vus  drounde.
Now  is  þer  no3t  in  þe  worlde  rounde
Bytwene  vus  and  blysse  bot  þat  he  wythdro3,
And  þat  is  restored  in  sely  stounde;
And  þe  grace  of  God  is  gret  innogh.  

'Grace  innogh  þe  mon  may  haue
Þat  synne3  þenne  new,  3if  hym  repente,
Bot  wyth  sor3  and  syt  he  mot  hit  craue,
And  byde  þe  payne  þerto  is  bent.
Bot  resoun  of  ry3t  þat  con  not  raue
Saue3  euermore  þe  innossent;
Hit  is  a  dom  þat  neuer  God  gaue,
Þat  euer  þe  gyltle3  schulde  be  schente.
Þe  gyltyf  may  contryssyoun  hente
And  be  þur3  mercy  to  grace  þry3t;
Bot  he  to  gyle  þat  neuer  glente
And  inoscente  is  saf  and  ry3te.  

-25-

'Ry3t  þus  I  knaw  wel  in  þis  cas
Two  men  to  saue  is  god  by  skylle:
Þe  ry3twys  man  schal  se  hys  face,
Þe  harmle3  haþel  schal  com  hym  tylle.
Þe  Sauter  hyt  sat3  þus  in  a  pace:
"Lorde,  quo  schal  klymbe  þy  hy3  hylle,
Oþer  rest  wythinne  þy  holy  place?"
Hymself  to  onsware  he  is  not  dylle:
"Hondelynge3  harme  þat  dyt  not  ille,
Þat  is  of  hert  boþe  clene  and  ly3t,
Þer  schal  hys  step  stable  stylle":
Þe  innosent  is  ay  saf  by  ry3t.  
'The  ry3twys  man  also  sertayn
Aproche  he  schal  þat  proper  pyle,
Þat  take3  not  her  lyf  in  vayne,
Ne  glauere3  her  nie3bor  wyth  no  gyle.
Of  þys  ry3twys  sa3  Salamon  playn
How  Koyntise  onoure  con  aquyle;
By  waye3  ful  stre3t  ho  con  hym  strayn,
And  scheued  hym  þe  rengne  of  God  awhyle,
As  quo  says,  "Lo,  3on  louely  yle!
Þou  may  hit  wynne  if  þou  be  wy3te."
Bot,  hardyly,  wythoute  peryle,
Þe  innosent  is  ay  saue  by  ry3te.  

'Anende  ry3twys  men  3et  sayt3  a  gome,
Dauid  in  Sauter,  if  euer  3e  sy3  hit:
"Lorde,  Þy  seruaunt  dra3  neuer  to  dome,
For  non  lyuyande  to  þe  is  justyfyet."
-26-

Forþy  to  corte  quen  þou  schal  com
Þer  alle  oure  cause3  schal  be  tryed,
Alegge  þe  ry3t,  þou  may  be  innome,
By  þys  ilke  spech  I  haue  asspyed;
Bot  he  on  rode  þat  blody  dyed,
Delfully  þur3  honde3  þry3t,
Gyue  þe  to  passe,  when  þou  arte  tryed,
By  innocens  and  not  by  ry3te.  

'Ry3twysly  quo  con  rede,
He  loke  on  bok  and  be  awayed
How  Jesus  hym  welke  in  areþede,
And  burne3  her  barne3  vnto  hym  brayde.
For  happe  and  hele  þat  fro  hym  3ede
To  touch  her  chylder  þay  fayr  hym  prayed.
His  dessypele3  wyth  blame  let  be  hem  bede
And  wyth  her  resoune3  ful  fele  restayed.
Jesus  þenne  hem  swetely  sayde:
"Do  way,  let  chylder  vnto  me  ty3t.
To  suche  is  heuenryche  arayed":
Þe  innocent  is  ay  saf  by  ry3t.  

'Iesus  con  calle  to  hym  hys  mylde,
And  sayde  hys  ryche  no  wy3  my3t  wynne
Bot  he  com  þyder  ry3t  as  a  chylde,
Oþer  elle3  neuermore  com  þerinne.
Harmle3,  trwe,  and  vndefylde,
Wythouten  mote  oþer  mascle  of  sulpande  synne,
-27-

Quen  such  þer  cnoken  on  þe  bylde,
Tyt  schal  hem  men  þe  3ate  vnpynne.
Þer  is  þe  blys  þat  con  not  blynne
Þat  þe  jueler  so3te  þur3  perré  pres,
And  solde  alle  hys  goud,  boþe  wolen  and  lynne,
To  bye  hym  a  perle  wat3  mascelle3.  

'This  makelle3  perle,  þat  bo3t  is  dere,
Þe  joueler  gef  fore  alle  hys  god,
Is  lyke  þe  reme  of  heuenesse  clere:
So  sayde  þe  Fader  of  folde  and  flode;
For  hit  is  wemle3,  clene,  and  clere,
And  endele3  rounde,  and  blyþe  of  mode,
And  commune  to  alle  þat  ry3twys  were.
Lo,  euen  inmydde3  my  breste  hit  stode.
My  Lorde  þe  Lombe,  þat  schede  hys  blode,
He  py3t  hit  þere  in  token  of  pes.
I  rede  þe  forsake  þe  worlde  wode
And  porchace  þy  perle  maskelles.'  

'O  maskele3  perle  in  perle3  pure,
Þat  bere3',  quod  I,  'þe  perle  of  prys,
Quo  formed  þe  þy  fayre  fygure?
Þat  wro3t  þy  wede,  he  wat3  ful  wys.
Þy  beauté  com  neuer  of  nature;
Pymalyon  paynted  neuer  þy  vys,
Ne  Arystotel  nawþer  by  hys  lettrure
Of  carped  þe  kynde  þese  properté3.
Þy  colour  passe3  þe  flour-de-lys;
Þyn  angel-hauyng  so  clene  corte3.
Breue  me,  bry3t,  quat  kyn  offys
Bere3  þe  perle  so  maskelle3?'  

-28-


'My  makele3  Lambe  þat  al  may  bete',
Quod  scho,  'my  dere  destyné,
Me  ches  to  hys  make,  alþa3  vnmete
Sumtyme  semed  þat  assemblé.
When  I  wente  fro  yor  worlde  wete,
He  calde  me  to  hys  bonerté:
"Cum  hyder  to  me,  my  lemman  swete,
For  mote  ne  spot  is  non  in  þe."
He  gef  me  my3t  and  als  bewté;
In  hys  blod  he  wesch  my  wede  on  dese,
And  coronde  clene  in  vergynté,
And  py3t  me  in  perle3  maskelle3.'  

'Why,  maskelle3  byrd  þat  bry3t  con  flambe,
Þat  reiaté3  hat3  so  ryche  and  ryf,
Quat  kyn  þyng  may  be  þat  Lambe
Þat  þe  wolde  wedde  vnto  hys  vyf?
Ouer  alle  oþer  so  hy3  þou  clambe
To  lede  wyth  hym  so  ladyly  lyf.
So  mony  a  comly  on-vunder  cambe
For  Kryst  han  lyued  in  much  stryf;
And  þou  con  alle  þo  dere  out  dryf
And  fro  þat  maryag  al  oþer  depres,
Al  only  þyself  so  stout  and  styf,
A  makele3  may  and  maskelle3.'  

'Maskelles',  quod  þat  myry  quene,
'Vnblemyst  I  am,  wythouten  blot,
And  þat  may  I  wyth  mensk  menteene;
Bot  "makele3  quene"  þenne  sade  I  not.
-29-

Þe  Lambes  vyue3  in  blysse  we  bene,
A  hondred  and  forty  fowre  þowsande  flot,
As  in  þe  Apocalyppe3  hit  is  sene;
Sant  John  hem  sy3  al  in  a  knot.
On  þe  hyl  of  Syon,  þat  semly  clot,
Þe  apostel  hem  segh  in  gostly  drem
Arayed  to  þe  weddyng  in  þat  hyl-coppe,
Þe  nwe  cyté  o  Jerusalem.  
'Of  Jerusalem  I  in  speche  spelle.
If  þou  wyl  knaw  what  kyn  he  be,
My  Lombe,  my  Lorde,  my  dere  juelle,
My  ioy,  my  blys,  my  lemman  fre,
Þe  profete  Ysaye  of  hym  con  melle
Pitously  of  hys  debonerté:
"Þat  gloryous  gyltle3  þat  mon  con  quelle
Wythouten  any  sake  of  felonye,
As  a  schep  to  þe  sla3t  þer  lad  wat3  he;
And,  as  lombe  þat  clypper  in  hande  nem,
So  closed  he  hys  mouth  fro  vch  query,
Quen  Jue3  hym  iugged  in  Jerusalem."  

'In  Jerusalem  wat3  my  lemman  slayn
And  rent  on  rode  wyth  boye3  bolde.
Al  oure  bale3  to  bere  ful  bayn,
He  toke  on  hymself  oure  care3  colde.
Wyth  boffete3  wat3  hys  face  flayn
Þat  wat3  so  fayr  on  to  byholde.
-30-

For  synne  he  set  hymself  in  vayn,
Þat  neuer  hade  non  hymself  to  wolde.
For  vus  he  lette  hym  fly3e  and  folde
And  brede  vpon  a  bostwys  bem;
As  meke  as  lomp  þat  no  playnt  tolde
For  vus  he  swalt  in  Jerusalem.  

'In  Jerusalem,  Jordan,  and  Galalye,
Þer  as  baptysed  þe  goude  Saynt  Jon,
His  worde3  acorded  to  Ysaye.
When  Jesus  con  to  hym  warde  gon.
He  sayde  of  hym  þys  professye:
"Lo,  Gode3  Lombe  as  trwe  as  ston,
Þat  dot3  away  þe  synne3  dry3e
Þat  alle  þys  worlde  hat3  wro3t  vpon.
Hymself  ne  wro3t  neuer  3et  non;
Wheþer  on  hymself  he  con  al  clem.
Hys  generacyoun  quo  recen  con,
Þat  dy3ed  for  vus  in  Jerusalem?"  
'In  Ierusalem  þus  my  lemman  swete
Twye3  for  lombe  wat3  taken  þare,
By  trw  recorde  of  ayþer  prophete,
For  mode  so  meke  and  al  hys  fare.
Þe  þryde  tyme  is  þerto  ful  mete,
In  Apokalype3  wryten  ful  3are;
Inmyde3  þe  trone,  þere  saynte3  sete,
Þe  apostel  Iohn  hym  sa3  as  bare,
Lesande  þe  boke  with  leue3  sware
Þere  seuen  syngnette3  wern  sette  in  seme;
And  at  þat  sy3t  vche  douth  con  dare
In  helle,  in  erþe,  and  Jerusalem.  

-31-


'Thys  Jerusalem  Lombe  hade  neuer  pechche
Of  oþer  huee  bot  quyt  jolyf
Þat  mot  ne  masklle  mo3t  on  streche,
For  wolle  quyte  so  ronk  and  ryf.
Forþy  vche  saule  þat  hade  neuer  teche
Is  to  þat  Lombe  a  worthyly  wyf;
And  þa3  vch  day  a  store  he  feche,
Among  vus  comme3  nouþer  strot  ne  stryf;
Bot  vchon  enlé  we  wolde  were  fyf  --  
Þe  mo  þe  myryer,  so  God  me  blesse.
In  compayny  gret  our  luf  con  þryf
In  honour  more  and  neuer  þe  lesse.  

'Lasse  of  blysse  may  non  vus  bryng
Þat  beren  þys  perle  vpon  oure  bereste,
For  þay  of  mote  couþe  neuer  mynge
Of  spotle3  perle3  þat  beren  þe  creste.
Alþa3  oure  corses  in  clotte3  clynge,
And  3e  remen  for  rauþe  wythouten  reste,
We  þur3outly  hauen  cnawyng;
Of  on  dethe  ful  oure  hope  is  drest.
Þe  Lombe  vus  glade3,  oure  care  is  kest;
He  myrþe3  vus  alle  at  vch  a  mes.
Vchone3  blysse  is  breme  and  beste,
And  neuer  one3  honour  3et  neuer  þe  les.  
'Lest  les  þou  leue  my  tale  farande,
In  Appocalyppece  is  wryten  in  wro:
-32-

"I  seghe",  says  John,  "þe  Loumbe  hym  stande
On  þe  mount  of  Syon  ful  þryuen  and  þro,
And  wyth  hym  maydenne3  and  hundreþe  þowsande,
And  fowre  and  forty  þowsande  mo.
On  alle  her  forhede3  wryten  I  fande
Þe  Lombe3  nome,  hys  Fadere3  also.
A  hue  from  heuen  I  herde  þoo,
Lyk  flode3  fele  laden  runnen  on  resse,
And  as  þunder  þrowe3  in  torre3  blo,
Þat  lote,  I  leue,  wat3  neuer  þe  les.  

'"Nauþeles,  þa3  hit  schowted  scharpe,
And  ledden  loude  alþa3  hit  were,
A  note  ful  nwe  I  herde  hem  warpe,
To  lysten  þat  wat3  ful  lufly  dere.
As  harpore3  harpen  in  her  harpe,
Þat  nwe  songe  þay  songen  ful  cler,
In  sounande  note3  a  gentyl  carpe;
Ful  fayre  þe  mode3  þay  fonge  in  fere.
Ry3t  byfore  Gode3  chayere
And  þe  fowre  beste3  þat  hym  obes
And  þe  aldermen  so  sadde  of  chere,
Her  songe  þay  songen  neuer  þe  les.  

'"Nowþelese  non  wat3  neuer  so  quoynt,
For  alle  þe  crafte3  þat  euer  þay  knewe,
Þat  of  þat  songe  my3t  synge  a  poynt,
Bot  þat  meyny  þe  Lombe  þat  swe;
For  þay  arn  bo3t  fro  þe  vrþe  aloynte
As  newe  fryt  to  God  ful  due,
And  to  þe  gentyl  Lombe  hit  arn  anioynt,
As  lyk  to  hymself  of  lote  and  hwe;
-33-

For  neuer  lesyng  ne  tale  vntrwe
Ne  towched  her  tonge  for  no  dysstresse.
Þat  moteles  meyny  may  neuer  remwe
Fro  þat  maskele3  mayster,  neuer  þe  les."'  
'Neuer  þe  les  let  be  my  þonc',
Quod  I,  'My  perle,  þa3  I  appose;
I  schulde  not  tempte  þy  wyt  so  wlonc,
To  Kryste3  chambre  þat  art  ichose.
I  am  bot  mokke  and  mul  among,
And  þou  so  ryche  a  reken  rose,
And  byde3  here  by  þys  blysful  bonc
Þer  lyue3  lyste  may  neuer  lose.
Now,  hynde,  þat  sympelnesse  cone3  enclose,
I  wolde  þe  aske  a  þynge  expresse,
And  þa3  I  be  bustwys  as  a  blose,
Let  my  bone  vayl  neuerþelese.  

'Neuerþelese  cler  I  yow  bycalle,
If  3e  con  se  hyt  be  to  done;
As  þou  art  gloryous  wythouten  galle,
Wythnay  þou  neuer  my  ruful  bone.
Haf  3e  no  wone3  in  castel-walle,
Ne  maner  þer  3e  may  mete  and  won?
Þou  telle3  me  of  Jerusalem  þe  ryche  ryalle,
Þer  Dauid  dere  wat3  dy3t  on  trone,
Bot  by  þyse  holte3  hit  con  not  hone,
Bot  in  Judee  hit  is,  þat  noble  note.
As  3e  ar  maskele3  vnder  mone,
Your  wone3  schulde  be  wythouten  mote.  


-34-

'Þys  motele3  meyny  þou  cone3  of  mele,
Of  þousande3  þry3t  so  gret  a  route,
A  gret  ceté,  for  3e  arn  fele,
Yow  byhod  haue,  wythouten  doute.
So  cumly  a  pakke  of  joly  juele
Wer  euel  don  schulde  ly3  þeroute,
And  by  þyse  bonke3  þer  I  con  gele
I  se  no  bygyng  nawhere  aboute.
I  trowe  alone  3e  lenge  and  loute
To  loke  on  þe  glory  of  þys  gracious  gote.
If  þou  hat3  oþer  bygynge3  stoute,
Now  tech  me  to  þat  myry  mote.'  
'That  mote  þou  mene3  in  Judy  londe',
Þat  specyal  spyce  þen  to  me  spakk,
'Þat  is  þe  cyté  þat  þe  Lombe  con  fon
To  soffer  inne  sor  for  mane3  sake,
Þe  olde  Jerusalem  to  vnderstonde;
For  þere  þe  olde  gulte  wat3  don  to  slake.
Bot  þe  nwe,  þat  ly3t  of  Gode3  sonde,
Þe  apostel  in  Apocalyppce  in  theme  con  take.
Þe  Lompe  þer  wythouten  spotte3  blake
Hat3  feryed  þyder  hys  fayre  flote;
And  as  hys  flok  is  wythouten  flake,
So  is  hys  mote  wythouten  moote.  

'Of  motes  two  to  carpe  clene,
And  Jerusalem  hy3t  boþe  nawþeles  --  
Þat  nys  to  yow  no  more  to  mene
Bot  "ceté  of  God",  oþer  "sy3t  of  pes":
In  þat  on  oure  pes  wat3  mad  at  ene;
Wyth  payne  to  suffer  þe  Lombe  hit  chese;
-35-

In  þat  oþer  is  no3t  bot  pes  to  glene
Þat  ay  schal  laste  wythouten  reles.
Þat  is  þe  bor3  þat  we  to  pres
Fro  þat  oure  flesch  be  layd  to  rote,
Þer  glory  and  blysse  schal  euer  encres
To  þe  meyny  þat  is  wythouten  mote.'  

'Motele3  may  so  meke  and  mylde',
Þen  sayde  I  to  þat  lufly  flor,
'Bryng  me  to  þat  bygly  bylde
And  let  me  se  þy  blysful  bor.'
Þat  schene  sayde:  'Þat  God  wyl  schylde;
Þou  may  not  enter  wythinne  hys  tor,
Bot  of  þe  Lombe  I  haue  þe  aquylde
For  a  sy3t  þerof  þur3  gret  fauor.
Vtwyth  to  se  þat  clene  cloystor
Þou  may,  bot  inwyth  not  a  fote;
To  strech  in  þe  strete  þou  hat3  no  vygour,
Bot  þou  wer  clene  wythouten  mote.  
'If  I  þis  mote  þe  schal  vnhyde,
Bow  vp  towarde  þys  borne3  heued,
And  I  anende3  þe  on  þis  syde
Schal  sve,  tyl  þou  to  a  hil  be  veued.'
Þen  wolde  I  no  lenger  byde,
Bot  lurked  by  launce3  so  lufly  leued,
Tyl  on  a  hyl  þat  I  asspyed
And  blusched  on  þe  burghe,  as  I  forth  dreued,
By3onde  þe  brok  fro  me  warde  keued,
Þat  schyrrer  þen  sunne  wyth  schafte3  schon.
-36-

In  þe  Apokalypce  is  þe  fasoun  preued,
As  deuyse3  hit  þe  apostel  Jhon.  

As  John  þe  apostel  hit  sy3  wyth  sy3t,
I  sy3e  þat  cyty  of  gret  renoun,
Jerusalem  so  nwe  and  ryally  dy3t,
As  hit  was  ly3t  fro  þe  heuen  adoun.
Þe  bor3  wat3  al  of  brende  golde  bry3t
As  glemande  glas  burnist  broun,
Wyth  gentyl  gemme3  an-vnder  py3t
Wyth  bantele3  twelue  on  basyng  boun,
Þe  foundemente3  twelue  of  riche  tenoun;
Vch  tabelment  wat3  a  serlype3  ston;
As  derely  deuyse3  þis  ilk  toun
In  Apocalyppe3  þe  apostel  John.  

As  John  þise  stone3  in  writ  con  nemme,
I  knew  þe  name  after  his  tale:
Jasper  hy3t  þe  fyrst  gemme
Þat  I  on  þe  fyrst  basse  con  wale:
He  glente  grene  in  þe  lowest  hemme;
Saffer  helde  þe  secounde  stale;
Þe  calsydoyne  þenne  wythouten  wemme
In  þe  þryd  table  con  purly  pale;
Þe  emerade  þe  furþe  so  grene  of  scale;
Þe  sardonyse  þe  fyfþe  ston;
Þe  sexte  þe  rybé  he  con  hit  wale
In  þe  Apocalyppce,  þe  apostel  John.  
3et  joyned  John  þe  crysolyt
Þe  seuenþe  gemme  in  fundament;
-37-

Þe  a3tþe  þe  beryl  cler  and  quyt;
Þe  topasye  twynne-hew  þe  nente  endent;
Þe  crysopase  þe  tenþe  is  ty3t;
Þe  jacynght  þe  enleuenþe  gent;
Þe  twelfþe,  þe  gentyleste  in  vch  a  plyt,
Þe  amatyst  purpre  wyth  ynde  blente;
Þe  wal  abof  þe  bantels  bent
O  jasporye,  as  glas  þat  glysnande  schon;
I  knew  hit  by  his  deuysement
In  þe  Apocalyppe3,  þe  apostel  John.  

As  John  deuysed  3et  sa3  I  þare:
Þise  twelue  degres  wern  brode  and  stayre;
Þe  cyté  stod  abof  ful  sware,
As  longe  as  brode  as  hy3e  ful  fayre;
Þe  strete3  of  golde  as  glasse  al  bare,
Þe  wal  of  jasper  þat  glent  as  glayre;
Þe  wone3  wythinne  enurned  ware
Wyth  alle  kynne3  perré  þat  mo3t  repayre.
Þenne  helde  vch  sware  of  þis  manayre
Twelue  forlonge  space,  er  euer  hit  fon,
Of  he3t,  of  brede,  of  lenþe  to  cayre,
For  meten  hit  sy3  þe  apostel  John.  

As  John  hym  wryte3  3et  more  I  sy3e:
Vch  pane  of  þat  place  had  þre  3ate3;
So  twelue  in  poursent  I  con  asspye,
Þe  portale3  pyked  of  rych  plate3,
-38-

And  vch  3ate  of  a  margyrye,
A  parfyt  perle  þat  neuer  fate3.
Vchon  in  scrypture  a  name  con  plye
Of  Israel  barne3,  folewande  her  date3,
Þat  is  to  say,  as  her  byrþ-whate3:
Þe  aldest  ay  fyrst  þeron  wat3  done.
Such  ly3t  þer  lemed  in  alle  þe  strate3
Hem  nedde  nawþer  sunne  ne  mone.  
Of  sunne  ne  mone  had  þay  no  nede;
Þe  self  God  wat3  her  lombe-ly3t,
Þe  Lombe  her  lantyrne,  wythouten  drede;
Þur3  hym  blysned  þe  bor3  al  bry3t.
Þur3  wo3e  and  won  my  lokyng  3ede,
For  sotyle  cler  no3t  lette  no  ly3t.
Þe  hy3e  trone  þer  mo3t  3e  hede
Wyth  alle  þe  apparaylmente  vmbepy3te,
As  John  þe  appostel  in  terme3  ty3te;
Þe  hy3e  Gode3  self  hit  set  vpone.
A  reuer  of  þe  trone  þer  ran  outry3te
Wat3  bry3ter  þen  boþe  þe  sunne  and  mo  

Sunne  ne  mone  schon  neuer  so  swete
As  þat  foysoun  flode  out  of  þat  flet;
Swyþe  hit  swange  þur3  vch  a  strete
Wythouten  fylþe  oþer  galle  oþer  glet.
Kyrk  þerinne  wat3  non  3ete,
Chapel  ne  temple  þat  euer  wat3  set;
Þe  Almy3ty  wat3  her  mynster  mete,
Þe  Lombe  þe  sakerfyse  þer  to  refet.
-39-

Þe  3ate3  stoken  wat3  neuer  3et,
Bot  euermore  vpen  at  vche  a  lone;
Þer  entre3  non  to  take  reset
Þat  bere3  any  spot  an-vnder  mone.  

The  mone  may  þerof  acroche  no  my3te;
To  spotty  ho  is,  of  body  to  grym,
And  also  þer  ne  is  neuer  ny3t.
What  schulde  þe  mone  þer  compas  clym
And  to  euen  wyth  þat  worþly  ly3t
Þat  schyne3  vpon  þe  broke3  brym?
Þe  planete3  arn  in  to  pouer  a  ply3t,
And  þe  self  sunne  ful  fer  to  dym.
Aboute  þat  water  arn  tres  ful  schym,
Þat  twelue  fryte3  of  lyf  con  bere  ful  sone;
Twelue  syþe3  on  3er  þay  beren  ful  frym,
And  renowle3  nwe  in  vche  a  mone.  

An-vnder  mone  so  great  merwayle
No  fleschly  hert  ne  my3t  endeure,
As  quen  I  blusched  vpon  þat  bayle,
So  ferly  þerof  wat3  þe  fasure.
I  stod  as  stylle  as  dased  quayle
For  ferly  of  þat  frelich  fygure,
Þat  felde  I  nawþer  reste  ne  trauayle,
So  wat3  I  rauyste  wyth  glymme  pure.
For  I  dar  say  wyth  conciens  sure,
Hade  bodyly  burne  abiden  þat  bone,
Þa3  alle  clerke3  hym  hade  in  cure,
His  lyf  were  loste  an-vnder  mone.

-40-

Ry3t  as  þe  maynful  mone  con  rys
Er  þenne  þe  day-glem  dryue  al  doun,
So  sodanly  on  a  wonder  wyse
I  wat3  war  of  a  prosessyoun.
Þis  noble  cité  of  ryche  enpryse
Wat3  sodanly  ful  wythouten  sommoun
Of  such  vergyne3  in  þe  same  gyse
Þat  wat3  my  blysful  an-vnder  croun:
And  coronde  wern  alle  of  þe  same  fasoun,
Depaynt  in  perle3  and  wede3  qwyte;
In  vchone3  breste  wat3  bounden  boun
Þe  blysful  perle  wyth  gret  delyt.  

Wyth  gret  delyt  þay  glod  in  fere
On  golden  gate3  þat  glent  as  glasse;
Hundreth  þowsande3  I  wot  þer  were,
And  alle  in  sute  her  liuré3  wasse;
Tor  to  knaw  þe  gladdest  chere.
Þe  Lombe  byfore  con  proudly  passe
Wyth  horne3  seuen  of  red  golde  cler;
As  praysed  perle3  his  wede3  wasse.
Towarde  þe  throne  þay  trone  a  tras.
Þa3  þay  wern  fele,  no  pres  in  plyt,
Bot  mylde  as  maydene3  seme  at  mas,
So  dro3  þay  forth  wyth  gret  delyt.  

Delyt  þat  hys  come  encroched
To  much  hit  were  of  for  to  melle
Þise  aldermen,  quen  he  aproched,
Grouelyng  to  his  fete  þay  felle.
-41-

Legyounes  of  aungele3  togeder  uoched
Þer  kesten  ensens  of  swete  smelle.
Þen  glory  and  gle  wat3  nwe  abroched;
Al  songe  to  loue  þat  gay  juelle.
Þe  steuen  mo3t  stryke  þur3  þe  vrþe  to  helle
Þat  þe  Vertues  of  heuen  of  joye  endyte.
To  loue  þe  Lombe  his  meyny  in  melle
Iwysse  I  la3t  a  gret  delyt.  

Delit  þe  Lombe  for  to  deuise
Wyth  much  meruayle  in  mynde  went.
Best  wat3  he,  blyþest,  and  moste  to  pryse,
Þat  euer  I  herde  of  speche  spent;
So  worþly  whyt  wern  wede3  hys,
His  loke3  symple,  hymself  so  gent.
Bot  a  wounde  ful  wyde  and  weete  con  wyse
Anende  hys  hert,  þur3  hyde  torente.
Of  his  quyte  syde  his  blod  outsprent.
Alas,  þo3t  I,  who  did  þat  spyt?
Ani  breste  for  bale  a3t  haf  forbrent
Er  he  þerto  hade  had  delyt.  

The  Lombe  delyt  non  lyste  to  wene.
Þa3  he  were  hurt  and  wounde  hade,
In  his  sembelaunt  wat3  neuer  sene,
So  wern  his  glente3  gloryous  glade.
I  loked  among  his  meyny  schene
How  þay  wyth  lyf  wern  laste  and  lade;
Þen  sa3  I  þer  my  lyttel  quene
Þat  I  wende  had  standen  by  me  in  sclade.
Lorde,  much  of  mirþe  wat3  þat  ho  made
Among  her  fere3  þat  wat3  so  quyt!
Þat  sy3t  me  gart  to  þenk  to  wade
For  luf-longyng  in  gret  delyt.  

-42-

Delyt  me  drof  in  y3e  and  ere,
My  mane3  mynde  to  maddyng  malte;
Quen  I  se3  my  frely,  I  wolde  be  þere,
By3onde  þe  water  þa3  ho  were  walte.
I  þo3t  þat  noþyng  my3t  me  dere
To  fech  me  bur  and  take  me  halte,
And  to  start  in  þe  strem  schulde  non  me  stere,
To  swymme  þe  remnaunt,  þa3  I  þer  swalte.
Bot  of  þat  munt  I  wat3  bitalt;
When  I  schulde  start  in  þe  strem  astraye,
Out  of  þat  caste  I  wat3  bycalt:
Hit  wat3  not  at  my  Prynce3  paye.  

Hit  payed  hym  not  þat  I  so  flonc
Ouer  meruelous  mere3,  so  mad  arayde.
Of  raas  þa3  I  were  rasch  and  ronk,
3et  rapely  þerinne  I  wat3  restrayed.
For,  ry3t  as  I  sparred  vnto  þe  bonc,
Þat  brathþe  out  of  my  drem  me  brayde.
Þen  wakned  I  in  þat  erber  wlonk;
My  hede  vpon  þat  hylle  wat3  layde
Þer  as  my  perle  to  grounde  strayd.
I  raxled,  and  fel  in  gret  affray,
And,  sykyng,  to  myself  I  sayd,
'Now  al  be  to  þat  Prynces  paye'.  

Me  payed  ful  ille  to  be  outfleme
So  sodenly  of  þat  fayre  regioun,
Fro  alle  þo  sy3te3  so  quyke  and  queme.
A  longeyng  heuy  me  strok  in  swone,
-43-

And  rewfully  þenne  I  con  to  reme:
'O  perle',  quod  I,  'of  rych  renoun,
So  wat3  hit  me  dere  þat  þou  con  deme
In  þys  veray  avysyoun!
If  hit  be  ueray  and  soth  sermoun
Þat  þou  so  styke3  in  garlande  gay,
So  wel  is  me  in  þys  doel-doungoun
Þat  þou  art  to  þat  Prynse3  paye.'  
To  þat  Prynce3  paye  hade  I  ay  bente,
And  3erned  no  more  þen  wat3  me  gyuen,
And  halden  me  þer  in  trwe  entent,
As  þe  perle  me  prayed  þat  wat3  so  þryuen,
As  helde,  drawen  to  Godde3  present,
To  mo  of  his  mysterys  I  hade  ben  dryuen;
Bot  ay  wolde  man  of  happe  more  hente
Þen  mo3te  by  ry3t  vpon  hem  clyuen.
Þerfore  my  ioye  wat3  sone  toriuen,
And  I  kaste  of  kythe3  þat  laste3  aye.
Lorde,  mad  hit  arn  þat  agayn  þe  stryuen,
Oþer  proferen  þe  o3t  agayn  þy  paye.  

To  pay  þe  Prince  oþer  sete  sa3te
Hit  is  ful  eþe  to  þe  god  Krystyin;
For  I  haf  founden  hym,  boþe  day  and  na3te,
A  God,  a  Lorde,  a  frende  ful  fyin.
Ouer  þis  hyul  þis  lote  I  la3te,
For  pyty  of  my  perle  enclyin,
And  syþen  to  God  I  hit  byta3te
In  Kryste3  dere  blessyng  and  myn,
-44-

Þat  in  þe  forme  of  bred  and  wyn
Þe  preste  vus  schewe3  vch  a  daye.
He  gef  vus  to  be  his  homly  hyne
Ande  precious  perle3  vnto  his  pay.
Amen.



Íîâ³ òâîðè